Det nermar seg slutten her nede. To månedar er snart ferdige. To månedar som på ein måte har gått så innmari sakte, men som samtidig føles ut som ei kort veke. Ein blir kjent med ålreite folk verda over, kvar einaste gong, og denne gongen er det også ting og personar eg kjem til å sakne. Snart kjem kjæresten min til Frankrike, og me skal reise på roadtrip til fotofestivalar og små landsbyar. Eg gler meg så.

 

Eg kjem til å savne:
– Sola og varmen
– Mozzarella, tomat og basilikum
– Å ha ein eigen basilikum og myntehage
– Å kunne gå topplaus når det er varmt
– Å leve eit veldig roleg og behageleg liv, der ein aldri veit kva ein skal gjere.
– Å få tilberedt god mat kvardag
– Markedet der ein kan kjøpe 4 ullgenserar til 100 kr.
– Å kunne sykle to minutt og få nybaka baguettar til frukost
– Alle ungane her
– Adele

 

Eg gler meg til:
– At kjærasten min skal komme
– Å kunne prate og kose med kjæresten min i staden for å ringe han langt langt vekke
– At internettet er tilgjengeleg overalt
– Til å kome heim og møte familie og bygda mi
– Til å sjå magen til Monica vere større og å klemme ho og Vetle sidan dei skal få ei jente snart
– Til å reise til Fuglesteg
– Å møte venner i Oslo
– Kvardagen og å kunne styre den sjølv
– Å danse på Brukbar
– Å fikse opp stugu