Eg grin og du grin. Me grin og alle grin. Heile verda grin. Alle saman på denne jorda grin. Og du ser ned. Bøyger hovudet ned. Ser rett ned i golvet. Og tårene mine strøymer ned ansiktet. Tårene mine legg seg inntil kjakane. Tårene fossar ned. Og så ser du opp. Du ser på meg. Dei tunge augo dine ser rett på meg. Så skrik du. Du skrik og eg skrik. Me skrik og alle skrik. Og eg skrik fordi du skrik og du skrik fordi eg skrik og me skrik. Ropar stygge ting, ja jævleg stykke ting. Styggare enn stygge ting og tårene renn som fossar og det tunge blikket ser rett i mitt tunge blikk og me er tunge. Helvete seier eg og drar handa gjennom håret. Eg drar handa gjennom det feitte, ekle håret. Tek handa ned og sukkar. Sukkar heilt ned i magen og du ser ned igjen. Eg senkar handa, går tunge skritt mot deg. Føtene heng fast, men eg set fot for fot framom meg og så er eg framme ved deg. Framme ved den mørke kroppen din. Den tunge kroppen din. Den mørke og tunge deg, og eg legg hovudet på skuldera di, kviler det mot deg og du legg armane dine om meg og me står slik. Me står slik lenge. Eg står og kviler hovudet på deg og du står og heldt rundt meg og så berre står me slik og gret.